Da jeg leste en interessant diskusjon om rasisme hos Anathema, kom jeg til å tenke på klassesisme, et begrep jeg har fra boka Fattigdommens psykologi av psykolog og professor Kjell Underlid.
Jeg googlet derfor ordet, og fant et foredrag av Underlid, der han snakker om klassesisme:
- Det er mykje snakk om rasisme og sexisme (kvinnediskriminering og –undertrykking) i det norske samfunnet. Men ingen talar om klassesisme. Men sosialklientane sine kår og sosiale situasjon elles gjeld nettopp det – sosioøkonomisk betinga diskriminering og undertrykking.
- Respondentane [i Underlids fattigdomsforskning] opplevde at det var andre som vurderte dei negativt som sosialklientar eller fattige på område som galdt personlegdomstrekk og moralske eigenskapar – som verdilause, late eller arbeidssky, kravstore, altfor kresne, mislykka, dumme, lite dugande... Dei opplevde vidare samhandlingsvanskar i tilknytning til rolla som sosialklient eller fattig.
- Avmakt; ulikeverd; audmjuking; kontroll; avhengigheit; invadering av privatlivet; diagnostisering; klientifisering; patologisering; psykologisering; måtte handle på rekvisisjon; ønske, voner, mål, draumar og planer som ikkje let seg realisere eller som vert skipla; ikkje høve til å ha ekstrajobbar utan at heile inntekta vert trekt inn; knappleikstyranni; konkrete aktivitetsavgrensingar; mangelfull sosial deltaking; ikkje høve til å realisere langsiktige livsprosjekt.
- Fleirtalet av respondentane kjende seg dårleg behandla på offentlege kontor, særleg sosialkontoret, sjølv om det heldigvis fanst lysande unntak. Dei rapporterte bl.a. om ei ovanfrå-og-ned-holdning der dei kjende seg behandla som eit null og som sosialt mindreverdige, og dei opplevde ein gniarmentalitet, maktdemonstrasjonar, spydige, flåsete og sårande merknader, strengheit, mistenkjeleggjering, manglande engasjement, motarbeiding, låtteleggjering, klagemål, stakkarsleggjering, manglande forståing, insensitivitet og individuell skuld- og ansvarstilskriving. Dette vart kommunisert verbalt, nonverbalt og via handlingar.
17.5.08
6 kommentarer:
- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>
- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.
Motta nye innlegg på e-post
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner
Sigrun:
SvarSlettDette er svært gode poeng. En viktig likhet mellom klasseisme og rasisme er nettopp det å tilskrive (tillegge) personene en rekke egenskaper bare på grunnlag av hhv. sosial status og hudfarge. En viktig forskjell er imidlertid at sosial status (fattigdom) ikke er så synlig, det blir åpenbart først i det øyeblikket man står med lua i handa på sosialkontoret.
Den finnes en lang rekke slike -ismer som spenner fra enkle stereotypiseringer til ren ondskap. Det er f.eks. velkjent at småvokste diskrimineres, de blir tillagt færre fordelaktige egenskaper enn høye personer.
Konrad: Ja, jeg kommer også til å tenke på den karibisk-fødte psykiateren og forfatteren Frantz Fanon, som opplevde som svart intellektuell i Europa å bli behandlet som annenrangs ("en svart kropp"). Han var inspirert av Hegels anerkjennelsens dialektikk, at for at noen skal kunne være et selv og ha en noenlunde stabil og enhetlig identitet, må vedk. anerkjennes av andre. I den grad ens identitet eller livsprosjekt ikke møter aksept og anerkjennelse utenfra, vil identiteten bryte sammen og livsprosjektet feile.
SvarSlettDe samme mekanismer som er i funksjon ved rasisme, gjør seg nok gjeldende overfor flere grupper, som du sier. Gamle på sykehjem også, tenker jeg.
Som du skriver, er fattige "usynlige" før de blir klienter, og derfor kan de passere som "vanlige" ellers i samfunnet (hvis de da ikke trekker seg tilbake). Men det er neppe tilfeldig at det er i klientrollen - og derfor nettopp i det som skal være et hjelpeapparat (inkludert helsetjenesten) - at de føler seg dårligst behandlet. Diagnosen følger med vedk. rundt i velferdsapparatet, og har på en måte samme funksjon som "feil" kropp.
Det er bare å lese kommentarene i min blogg på de forskjellige tema om klientrollen, så ser man samfunnets stigma.
SvarSlettForøvrig er det et savn at klasseisme/sosialøkonomisk diskriminering ikke er inkludert i den nye diskrimineringsloven.
Tar jeg ikke helt feil satt Årets fattigmann, Karin Andersen fra SV, i den kommiteen. Det sier kanskje litt om hvor vanskelig det er for SV og Andersen å forstå fattigdommens karakter.
Viktor: Der har du nok gjort en viktig observasjon, tror jeg. Man skulle jo tro at K. A. kjente til Underlids forskning.
SvarSlettDu, Sigrun, det er noe jeg har lurt litt på, og nå lurer jeg egentlig litt mer for hver gang jeg ser deg i en debatt:-)
SvarSlettAltså: Har du sånn klisterhjerne, eller fotografisk hukommelse, som det heter? For nå har jeg vitterligen sett mange ganger at du tilsynelatende helt på sparket greier å sitere ideer og tankegods fra et utall forfattere og tenkere?
Jeg har jo allerede skjønt at du leser ekstremt mye, men det virker på meg som du husker alt du leser også?
Jaja, dette ble kanskje en liten digresjon, men jeg ble bare litt nysgjerrig her.
Anathema: Du skal få stilt nysgjerrigheten:
SvarSlettJeg har ikke god hukommelse. Og nettopp derfor har jeg begynt å notere ned en del ting jeg har lest, slik at jeg har tilgang til det senere...